Category

Kaffehistorie

Kaffe til en som trenger det

By | Kaffe i kulturen, Kaffehistorie | No Comments

En av grunnene til at vi i Polardrikk elsker kaffe, er at det å snakke om løst og fast over en kopp er små sosiale høydepunkt i hverdagen. En nydelig skikk fra Italia tar imidlertid den sosiale dimensjonen ved kaffen til et nytt nivå, og viser hvordan medmenneskelighet kommer til syne i det å by en fremmed på kaffe.

Sludringen ved kaffemaskinen på jobb, dampen fra kokekaffen på kjøkkenet til bestemor og mylderet på en kafé er som små store begivenheter for oss, og derfor setter vi alltid av tid til en formiddagskopp sammen med de vi er glade i, eller til å utforske nye, spennende kaféer når vi er på reise.

Morgensumming på italiensk kaffebar

Ved flere av kafébesøkene i andre byer og land har vi ramlet over nye kaffekulturelle impulser. Dette skjedde nå sist for et par uker siden, under en langhelg i Venezia. Idet vi nøt morgensummingen, cappuccinodampen og duren fra kaffemaskinen blant ulastelig antrukne italienere med skreddersydde dressjakker, smale kjoler og spisse sko på en av de lokale kaffebarene, la vi merke til at flere av dem kjøpte kopper med kaffe de aldri fikk.

Med spørrende øyne så vi uforstående på hverandre da dette skjedde gang på gang, og kunden virket like glad da han etter å ha bestilt to kopper, endte opp med å betale dobbel pris på den ene kaffen han faktisk fikk. Nysgjerrigheten grep overhånd, og vi klarte ikke å la være å dukke ned i denne merkelige skikken.

Caffè sospeso

Den italienske kafékulturen er en inngrodd del av det italienske samfunnet og samholdet. Venezia var faktisk byen hvor Europas aller første kaffehus åpnet i 1647, og siden den gang har kaféene vært sentrale scener for harde diskusjoner, politiske debatter og møter mellom venner.

Vi startet en forsiktig utspørring av et par av de lokale italienerne ved kaffebaren i Venezia, og plutselig gikk det opp for oss at det vi var vitne til var et demokratiserende solidaritetsprosjekt.

Når Italienerne kjøper en kaffe til seg og en caffè sospeso – en ”ventende kaffe” – gir de som folk som ikke har så mye å rutte med mulighet til å ta del i fellesskapet og kafékulturen. De ventende koppene med kaffe deles ut til folk som kommer og spør etter dem i løpet av dagen, og gir dem en oppkvikker og en pust i bakken, på lik linje med andre som er bedre stilt økonomisk.

Spredd med finanskrisen

Skikken med caffè sospeso har spredd seg fra Napoli til resten av Italia, og under finanskrisen begynte kaféer også andre steder i Europa å tilby ventende kaffekopper. Vi ble litt rørte der vi stod, og innså at det å gi omtanke til andre gjennom å spandere på dem en kaffe mens man selv nyter en kopp, er akkurat vår type veldedighet.

 

Foto: Andrew Neel / Unsplash

Coffee is always a good idea

By | Godt sagt om kaffe, Kaffehistorie | No Comments

Det er noe helt spesielt med oss mennesker og forholdet vi har til kaffe. Vi trenger den for å komme i gang med dagen, og den gir en helt egen gnist for å få ting gjort. Vi liker ikke å vente på den, men når en fersk kopp kaffe først møter leppene våre, er vi likevel straks enige om at den var verdt ventetiden. Slik har det vært siden kaffen ble oppdaget for flere hundre år siden. Se bare hva som er sagt om kaffe opp gjennom tidene…

skjermbilde-2016-10-14-kl-10-09-22

«Coffee is the common man’s gold, and like gold, it brings to every person the feeling of luxury and nobility.»

–Sheik-Abd-al-Kadir (1587)

«I would rather suffer with coffee than be senseless.»

–Napoleon Bonaparte (1769–1821)

«The powers of a man’s mind are directly proportioned to the quantity of coffee he drinks.»

–Sir James Mackintosh (1765–1832)

«As soon as coffee is in your stomach, there is a general commotion. Ideas begin to move… similes arise, the paper is covered. Coffee is your ally and writing ceases to be a struggle.»

–Honore de Balzac (1799–1850)

«That’s something that annoys the hell out of me – I mean if somebody says that coffee’s all ready and it isn’t.»

–Holden Caufield, The Catcher in the Rye (J.D. Salinger, 1919–2010)

«Well, one can die after all: it is but dying; and in the next world, thank God there is no drinking of coffee, and consequently no waiting for it!»

–Immanuel Kant (1724–1804)

«I believe humans get a lot done, not because we’re smart, but because we have thumbs so we can make coffee.»

–Flash Rosenberg

«To me, the smell of fresh-made coffee is one of the greatest inventions of man.»

–Hugh Jackman

«Science may never come up with a better communication system than the coffee break.»

–Earl Wilson (1907–87)

Kaffe med historisk sus

By | Kaffehistorie | No Comments

Vi i Polardrikk har tidligere tipset om hvor du kan få tak i god kaffe på storbyferie i Norden, men skal du lenger vekk i sommer vil vi anbefale et besøk på et av verdens historiske kaffehus.

1

Venezia ­– Caffè Florian

På Markusplassen i Venezia ligger det som av mange blir ansett som Europas eldste kaffehus, Caffè Florian. Kaffehuset ble åpnet av Floriano Francesconi i 1720, og var det eneste stedet som serverte kvinner på 1700-tallet. Det har blitt kjent som Casanovas favorittsted for sjekking! Charlie Chaplin, Lord Byron og Charles Dickens er andre kjente fjes som har besøkt kaffehuset. Under revolusjonen i Venezia i 1848 ble også kaffehuset brukt til å husere og behandle de skadete.

Siden slutten av 1800-tallet har Caffè Florian arrangert kunstutstillinger og konserter, i tillegg til å servere mat og god kaffe. Stedet er en opplevelse, med flere rom med ulike tema! Felles for dem alle er at veggene er prydet av malerier og detaljer hvor enn en snur seg. Vi anbefaler en rykende kopp kaffe i en av de røde fløyelssofaene eller ved et bord i solen, med utsikt over Markusplassen.

2

New York – Café Reggio

Siden 1927 har Café Reggio servert kaffe til beboere og tilreisende i Greenwich Village i New York. Kafeen sies å ha servert den første cappuccinoen i USA, laget med en kaffemaskin som kaféeieren importerte fra Italia. Kaffemaskinen er ikke i bruk i dag, men kan fremdeles ses i kafeens lokaler.

Café Reggio er fylt av antikviteter, malerier datert tilbake til 1500-tallet og memorobilia fra beat-poetene på 60-tallet. Filmer som Gudfaren II, Shaft og Inside Llewyn Davis har filmet scener i kafeen, og bilder på veggene fra innspillingene bidrar til et historisk sus av Hollywood i New York.

3

Wien – Café Central

 Café Central åpnet for første gang i 1876, og ble en felles møteplass for de intellektuelle og litterære tidlig på 1900-tallet. Blant annet skal Trotsky ha drukket sin kaffe og spilt sjakk her. Kaffehuset ble sterkt skadet og stengt under andre verdenskrig, og først førti år senere åpnet Café Central dørene igjen.

I dag er lokalene preget av storslåtte søyler og buet tak. Det serveres både lunsj og varmmat, men vi ville gått for et av de mange fristende bakverkene og en kopp kaffe!

Ble du reiselysten? Kanskje vi kan friste med en cappuccino fra en av våre kaffemaskiner, mens du planlegger sommerferien?

Kaffe med en tvist

By | Fra oss til dere, Kaffehistorie, Kaffeoppskrifter | No Comments

Kaffe trenger ikke være håndbrygget av en barista for å smake av det lille ekstra. Det finnes en rekke måter å variere kaffedrikken på – for eksempel med sirup.

kaffesirup4

Sirup i kaffen?

Å helle sirup i kaffen er ingen ny idé. Det finnes referanser til bruk av sirup i kaffe helt tilbake til 1700-tallet. Som smakstilsetter slo sirupen likevel ikke gjennom før den ble brukt i italiensk soda – en forfriskende drikk av kullsyreholdig vann, sirup med smak og isbiter.

Drikken ble først servert på kafeer og kaffehus i San Francisco på 1920-tallet. Sirupdrikken ble fort populær, men det var ikke før 60 år senere at en veteran i amerikansk kaffeindustri, Brandy Brandenburg, satt på en kaffebar i samme by og testet å helle smaksatt sirup i sin kaffe latte.

I takt med kaffebarkulturens utbredelse, har mang en kaffedrikker i dag omfavnet sirup som smakstilsetter i kaffe latte eller cafè au lait.

Slik gjør du

Det er ingen stor kunst å smaksette kaffe med sirup på en vellykket måte. Det kan alle få til!

Hell 3 cl kaffesirup i bunnen av et glass – helst et høyt et. Varm opp 1,5 dl melk og hell den forsiktig over sirupen. Til slutt heller du en kopp kaffe, gjerne fra Polardrikk, i glasset. For å pynte kaffedrikken litt kan ha i litt krem og eventuelt drysse litt kanel, kokos, hakket sjokolade (eller noe annet du liker) over.

Kaffesirup trenger imidlertid ikke brukes på akkurat denne måten – eller i kaffen, for den saks skyld! Kaffesirup kan faktisk brukes i alt fra milkshakes, iskaffe, iste og smoothies, til pannekaker og i desserter – som ingrediens eller topping.

Lyst å prøve?

Vi i Polardrikk har sansen for kaffesirup og alle dens bruksområder. Derfor har vi vært i Danmark og funnet en sirup uten konserveringsmidler og e-stoffer som vi nå tilbyr våre kunder. Sirupen inneholder utelukkende naturlige ingredienser. Smakene våre er sjokolade, hasselnøtt, appelsin og vanilje.

kaffesirup2

(illustrasjonsbilde: ffrancescoo.tumblr.com)

Fra kaffehus til kaffemaskin – kafékulturens historie

By | Fakta om kaffe, Kaffe i kulturen, Kaffehistorie | No Comments

Å gå på kafe er for flere av oss blitt et fast innslag i tilværelsen. I en travel hverdag er vi blitt flinke til å unne oss en kopp rykende fersk kaffe og en kakebit. Vi skal imidlertid ikke mange generasjoner tilbake før kaféturer var en sjelden luksus. Endringen inntraff med kaffebarenes inntog på slutten av 90-tallet. Men kafékultur er på ingen måte noe nytt fenomen.

kaffehus-venedig

Kaffehusenes historie

Det er ulike teorier om når de første kaffehusene dukket opp. Enkelte mener det fantes kaffehus på den arabiske halvøy allerede for 700 år siden, mens andre hevder kaffehusene i henholdsvis Mekka og Konstantinopel omkring 1550 var de første. Uansett forklares oppblomstringen av en kaffekultur i akkurat denne delen av verden med utbredelsen av islam, hvor inntak av vin og annen type alkohol ble forbudt. De tidligste kaffehusene fungerte som samlingssted, hvor man blant annet diskuterte, spilte sjakk og hørte på musikk.

Som vi vet, bredte kaffen seg snart til Europa. Selve ordet kaffe er først dokumentert på italiensk (caffe). Det var også i Italia, nærmere bestemt i Venezia, at Europas første kaffehus åpnet i 1647. Det tok imidlertid noe tid før kaffen vant europeernes hjerte; til å begynne med ble den ansett som djevelens drikk, og foreslått forbudt. Saken endte i Vatikanet, hvor paven etter selv å ha fått sansen for kaffe bestemte seg for å døpe, og slik godkjenne «denne Satans drikk». Resten er historie – i 1715 var det mer enn 3000 kaffehus bare i London!

Da kaffekulturen kom til Norge

Vi gjør regning med at kaffen kom til Norden på slutten av 1600-tallet. Fra Ludvig Holbergs forfatterskap vet vi at borgerskapet i Danmark-Norge hadde tatt til seg kaffen utover på 1700-tallet; Holberg forteller selv at han drakk omkring fem kopper daglig. I komediene beskriver Holberg kaffehusene som noe nytt og moderne, men hvorvidt det faktisk fantes kaffehus i København så tidlig som på midten av 1700-tallet er usikkert.

Kaffe var lenge en kostbar drikk. Blant folk flest vant kaffen dermed ikke fotfeste før tilgangen økte, og prisene falt på 1800-tallet. Da åpnet også dørene til de første kafeene i Christiania. I dagens Norge er det ingen kafé som tør smykke seg med tittelen «den første» eller «den eldste», men da Grand Café høsten 2015 stengte dørene etter 141 års drift, var det nok som en av de mest tradisjonsrike.

Skjermbilde 2016-02-26 kl. 16.27.01

Kaféliv i dag

Kaffehusenes vei fra et tilholdssted for kunstnere og intellektuelle til dagens funksjon som oase for slitne småbarnsfamilier og travle forretningsfolk, går ikke i noen rett linje.

Frem mot andre verdenskrig var antallet kaféer i Norge beskjedent. Ikke overraskende ble også tilgangen på kaffe svært begrenset under, og like etter krigen. Dette kan være noe av forklaringen på at ordet «kafé» i etterkrigstiden lenge ble brukt som betegnelse for restauranter med enkel og rimelig servering.

Fra 80-tallet og utover på 90-tallet blomstret kafé-kulturen i dens mer opprinnelige og kontinentale form opp igjen i de større byene i Norge. Snart dukket kafeer og kaffebarer opp over hele landet ­– ikke bare i de største byene og tettstedene, men også på bygda. I dag kan vi dermed snakke om en i aller høyeste grad aktiv kaffe- og kafékultur i Norge. Det er ikke for ingenting vi opplever stor etterspørsel etter gode kaffemaskiner på jobben!

Fikk du lyst til å gå på kafé? Her er fire finurlige fakta å ta med på veien

  • Ordet kaffe kommer trolig fra den etiopiske regionen Kaffa, hvor kaffe først ble dyrket.
  • Ordet kaffe skriver seg også tilbake til det tyrkiske ordet kahve, som igjen er en avledning fra det arabiske ordet gahwah (som betyr kaffe). Det siste skal visstnok også bety vin. En gang i tiden var jo kaffe muslimenes erstatning for vin!
  • Kaffen er i dag den eneste drikken med pavens godkjennelse.
  • I dag blir kaffe kalt «buno» i Etiopia.

La dine bønner bli hørt

By | Kaffehistorie | No Comments

Vi i Polardrikk vet at gode kaffebønner er selve grunnlaget for en perfekt kaffekopp – uavhengig om du foretrekker kokmalt, espresso eller iskaffe. Og når man har de beste råvarene for hånden, er det viktig å være nøye med brenningen av kaffen. Det er nemlig først når bønnene blir ristet at den virkelige kaffearomaen vekkes til live. Men hvor kommer egentlig de små bønnene med den store smaken fra?

kaffebonner

Rastløse geiter

Det finnes flere teorier og historier om når man først oppdaget kaffebønnenes oppkvikkende potensiale. En legende forteller om gjeteren Kaldi som angivelig skal ha levd rundt år 800 i Etiopia. Han la merke til at geitene hans danset mellom kaffeplantene og hadde problemer med å sove når de fortærte de kirsebærrøde bærene. Kaldi prøvde noen bær selv og følte seg straks like lett på tå som flokken sin.

På samme tid i Afrika finnes det eksempler på at man pleide å blande kaffebønner med dyrefett for å lage en ball proppfull av energi – en slags tidlig powerbar som sikkert har vært nyttig på langtur. Rester og skall fra bærene ble også gjæret og brukt i vinproduksjon.

Bønner og bær

Det finnes fire hovedtyper av kaffeplanter: Arabica, Excelsa, Liberica og Robusta. Store kaffeproduserende land som Colombia, Etiopia, Costa Rica, Nicaragua og Kenya dyrker stort sett bare Arabica, mens Vietnam nesten utelukkende produserer Robusta.

Arabica står for størstedelen (70%) av kaffeproduksjonen i verden i dag, mens Robusta utgjør mesteparten av resten. Åpner du de røde steinfruktene på kaffeplanten vil du finne kaffebønnene, som regel to i hver frukt.

Bønnene, som egentlig er frøene til kaffeplanten, inneholder de stimulerende stoffene koffein, teobromin og teophyllin som bidrar til at kaffe virker oppkvikkende. Bønner fra kaffeplanter som vokser i høyere områder gir ofte kaffe av bedre kvalitet. Det er fordi lavere oksygeninnhold i luften fører til at planten bruker lengre tid på å modnes.

Sammensatte smaker

Smaken av Arabica bønner varierer mellom ulike varianter og vekstregioner. Samme variasjon dyrket i ulike deler av verden vil være ulik på smak, og kan minne om alt fra blåbær (Etiopisk Harrar) og sitrus (Sentral-Amerika) til jordaktig (India og Indonesia).

Til sammenlikning vil en Robusta ofte være beskere på smak og inneholder mye mer koffein enn Arabica. Premium Robustas er i hovedsak forbeholdt espressoblandinger, hvor de primært brukes til å gi bedre crema (skum) og for å gjøre espressoen skarpere på smak. I tillegg brukes Robusta av lavere kvalitet ofte i frysetørret kaffe og iskaffe.

Hvis dette ga deg lyst til å male noen kaffebønner, kan du tenke på disse finurlige faktaene mens kvernen går:

  • Beethoven var en entusiastisk kaffeelsker og pleide å starte dagen med en kopp brygget av nøyaktig 60 kaffebønner – han mente at dette var det nøyaktige antallet som var nødvendig for å lage en perfekt kopp kaffe.
  • Koffeinet fra kaffeplanten er giftig for snegler og andre skadedyr, men forskere tror at det også har en positiv effekt på langtidsminnet til pollinatorer som bier. Koffeinet hjelper biene til å huske blomstene på kaffeplanten lettere, slik at sjansen øker for at de kommer tilbake til planter av samme type.
  • Ved slutten av det 16. århundre var kaffe en populær drikk over store deler av den arabiske verden, Nord-Afrika og Tyrkia. De ernæringsmessige fordelene ved kaffe gjorde at den ble ansett for å være like viktig som brød og vann. Derfor innførte man en lov i Tyrkia som fastslo at det var grunnlag for skilsmisse hvis en mann nektet konen sin kaffe.

Kaffe før og nå

By | Kaffehistorie | No Comments

Finurlige fakta om vår kjæreste folkedrikk – bli kjent med kaffehistorien vår!

Vi i Polardrikk er naturlig nok over gjennomsnittet opptatt av kaffe. Vi smaker, tester, drikker og anbefaler kaffe hele dagen. Vi er også opptatt av bakgrunnen for hvorfor Norge er en nasjon av kaffedrikkere. Hvorfor drikker hele 9 av 10 nordmenn kaffe, og hvorfor nyter omtrent hver av oss 1200 kopper kaffe hvert år?
Kaffe er den mest konsumerte drikken i hele verden. Norsk kaffeinformasjon forteller at kaffedrikkerne drikker i gjennomsnitt 3,7 kopper i hverdagen og 3,2 kopper på helgedager. Dette gjør oss til verdens mest kaffedrikkende folk, i konkurranse med våre finske naboer.

2kaffe_1

Kaffehistorien

Kaffehistorien vår begynner likevel langt sør for de nordiske landene. Vi tror at kaffe først ble brukt i Etiopia, før kaffetreet ble innført i Arabia på 1300-tallet. I dag er det Brasil som er den aller største kaffeprodusenten.

Kaffehusene dukket opp i afrikanske og arabiske land for minst 700 år siden. I Europa ble kaffehusene populære møtesteder fra 1600-tallet og etter hvert viktige møtesteder for kunstnere, intellektuelle og politikere. Når kaffen slo gjennom i Europa antok man også at det mørke brygget ville redusere alkoholforbruket.

Da kaffen kom til Norge

Kaffen kom til Norge i 1675 og ble for alvor en folkedrikk fra midten av 1800-tallet. Eventyrforfatteren P. Chr. Asbjørnsen samlet ikke bare folkeminner på denne tiden, han var også ivrig opptatt av folk sine mat- og drikkevaner. I kokeboken «Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog» fra 1864 regner han kaffen som en viktig del av et sunt kosthold i Norge.

1kaffe_22

Kokekaffens renessanse

Dette var lenge før både presskanner, aeropress og kaffemaskiner som gjorde sitt inntog. Man kokte selvsagt kaffen. Nettopp kokekaffen er i ferd med å få sin renessanse, og er ikke lenger forbeholdt teltturer i skog og mark. Michelin-restauranten Maaemo i Oslo serverer faktisk kokekaffe, kokt på primus. Kokekaffen har en fyldig smak – bruk gjerne kaffe fra Brasil eller Colombia.

Kaffebarkulturen introduserte mange nordmenn for de espressobaserte kaffedrikkene. Nå er italienske betegnelser som cappuchino, macchiato og caffè latte blitt en del av dagligspråket vårt. Norske baristaer er også i verdensklasse. Samtidig som vi har fått smaken på kaffe med melk og internasjonal schwung velger stadig flere det enkle og gode alternativet: traktekaffen. Vi nordmenn elsker den sorte traktekaffen vår og det er gjerne denne varianten vi drikker våre 3,7 daglige kopper av.

Ble du kaffetørst nå? Bra! Ta med deg tre finurlige kaffefakta på vei til kaffemaskinen:
Visste du at…

  • kaffe ble brukt som antipotensmiddel blant prester og munker i den katolske kirke på 1700-tallet?
  • at svenskene har et eget ord for det å drikke kaffe og spise bakst sammen med andre, nemlig å «fika»?
  • verdens dyreste kaffe, Kopi luvak, kommer fra avføringen til et mår-lignende dyr som lever i Indonesia? De spiser kaffebær som, etter at fordøyingsprosessen har gått sin gang, igjen plukkes, vaskes og ristes som vanlig kaffe…