Skip to main content
Monthly Archives

februar 2016

Fra kaffehus til kaffemaskin – kafékulturens historie

By Fakta om kaffe, Kaffe i kulturen, Kaffehistorie

Å gå på kafe er for flere av oss blitt et fast innslag i tilværelsen. I en travel hverdag er vi blitt flinke til å unne oss en kopp rykende fersk kaffe og en kakebit. Vi skal imidlertid ikke mange generasjoner tilbake før kaféturer var en sjelden luksus. Endringen inntraff med kaffebarenes inntog på slutten av 90-tallet. Men kafékultur er på ingen måte noe nytt fenomen.

kaffehus-venedig

Kaffehusenes historie

Det er ulike teorier om når de første kaffehusene dukket opp. Enkelte mener det fantes kaffehus på den arabiske halvøy allerede for 700 år siden, mens andre hevder kaffehusene i henholdsvis Mekka og Konstantinopel omkring 1550 var de første. Uansett forklares oppblomstringen av en kaffekultur i akkurat denne delen av verden med utbredelsen av islam, hvor inntak av vin og annen type alkohol ble forbudt. De tidligste kaffehusene fungerte som samlingssted, hvor man blant annet diskuterte, spilte sjakk og hørte på musikk.

Som vi vet, bredte kaffen seg snart til Europa. Selve ordet kaffe er først dokumentert på italiensk (caffe). Det var også i Italia, nærmere bestemt i Venezia, at Europas første kaffehus åpnet i 1647. Det tok imidlertid noe tid før kaffen vant europeernes hjerte; til å begynne med ble den ansett som djevelens drikk, og foreslått forbudt. Saken endte i Vatikanet, hvor paven etter selv å ha fått sansen for kaffe bestemte seg for å døpe, og slik godkjenne «denne Satans drikk». Resten er historie – i 1715 var det mer enn 3000 kaffehus bare i London!

Da kaffekulturen kom til Norge

Vi gjør regning med at kaffen kom til Norden på slutten av 1600-tallet. Fra Ludvig Holbergs forfatterskap vet vi at borgerskapet i Danmark-Norge hadde tatt til seg kaffen utover på 1700-tallet; Holberg forteller selv at han drakk omkring fem kopper daglig. I komediene beskriver Holberg kaffehusene som noe nytt og moderne, men hvorvidt det faktisk fantes kaffehus i København så tidlig som på midten av 1700-tallet er usikkert.

Kaffe var lenge en kostbar drikk. Blant folk flest vant kaffen dermed ikke fotfeste før tilgangen økte, og prisene falt på 1800-tallet. Da åpnet også dørene til de første kafeene i Christiania. I dagens Norge er det ingen kafé som tør smykke seg med tittelen «den første» eller «den eldste», men da Grand Café høsten 2015 stengte dørene etter 141 års drift, var det nok som en av de mest tradisjonsrike.

Skjermbilde 2016-02-26 kl. 16.27.01

Kaféliv i dag

Kaffehusenes vei fra et tilholdssted for kunstnere og intellektuelle til dagens funksjon som oase for slitne småbarnsfamilier og travle forretningsfolk, går ikke i noen rett linje.

Frem mot andre verdenskrig var antallet kaféer i Norge beskjedent. Ikke overraskende ble også tilgangen på kaffe svært begrenset under, og like etter krigen. Dette kan være noe av forklaringen på at ordet «kafé» i etterkrigstiden lenge ble brukt som betegnelse for restauranter med enkel og rimelig servering.

Fra 80-tallet og utover på 90-tallet blomstret kafé-kulturen i dens mer opprinnelige og kontinentale form opp igjen i de større byene i Norge. Snart dukket kafeer og kaffebarer opp over hele landet ­– ikke bare i de største byene og tettstedene, men også på bygda. I dag kan vi dermed snakke om en i aller høyeste grad aktiv kaffe- og kafékultur i Norge. Det er ikke for ingenting vi opplever stor etterspørsel etter gode kaffemaskiner på jobben!

Fikk du lyst til å gå på kafé? Her er fire finurlige fakta å ta med på veien

  • Ordet kaffe kommer trolig fra den etiopiske regionen Kaffa, hvor kaffe først ble dyrket.
  • Ordet kaffe skriver seg også tilbake til det tyrkiske ordet kahve, som igjen er en avledning fra det arabiske ordet gahwah (som betyr kaffe). Det siste skal visstnok også bety vin. En gang i tiden var jo kaffe muslimenes erstatning for vin!
  • Kaffen er i dag den eneste drikken med pavens godkjennelse.
  • I dag blir kaffe kalt «buno» i Etiopia.

Coffee on TV

By Kaffe i kulturen

På samme måte som kaffemaskinen har blitt en uunnværlig del i mange nordmenns arbeidshverdag, synes kaffekoppen uunnværlig i populærkulturen. Hvordan hadde for eksempel film og TV klart seg uten kaffe de siste femti årene?

tiffanys

La oss starte med den ikoniske åpningsscenen i Breakfast at Tiffany’s fra 1961. Her står Audrey Hepburn, i rollen som Holly Golightly, og titter lengselsfullt på diamantene i utstillingsvinduet til den eksklusive gullsmedkjeden Tiffany’s. I hånden har hun frokosten sin – en croissant og en kopp ta-med-kaffe. Når hun pirker på croissanten og tar en slurk av kaffen, er hun allerede selve innbegrepet av New York chic – nesten 40 år før Sarah Jessica Parker, i rollen som Carrie Bradshaw, inntar byens kaffebarer med lap-top og skyhøye «Manolos».

Selv om Carrie Bradshaw i tv-serien Sex & the City nok er best kjent for sin høye føring av «cosmopolitan»-drinker, drikker hun kaffe. Mye kaffe. «I need a coffee the size of my head», utbryter hun for eksempel etter litt for mange cosmopolitans. Og Carrie er langt fra den første som på 90-tallet nødvendiggjør kaffe på tv-skjermen.

Vennegjengen i Seinfeld møtes jevnlig på «the local coffee shop». Tilsvarende foregår halve handlingen i tv-serien Friends på kaffebaren Central Perk. I Seinfeld og Friends er kaffe selve limet som binder vennene (og tv-seriene) sammen. Kaffen står ikke i fokus, men er likevel uunnværlig. I kultserien Twin Peaks spiller kaffen derimot en rolle. I Twin Peaks er spesialagent Dale Cooper kaffeelskeren fremfor noen. For Cooper er det ingenting som slår «a damn fine cup of coffee» – helst «black like midnight on a moonless night».

dalecooper1

Listen over tv- eller filmøyeblikk hvor kaffen bidrar til en punchline, blir en del av hovedkarakterens egenart, eller bare skaper en stemning er uendelig. I 2003 kunne en til og med gå på kino og se filmen Coffee and Cigarettes – hvor kaffe så å si deler hovedrollen med sigaretten. Men hvor sigaretter i dag er i ferd med å forlate populærkulturen helt, kan vi vel fastslå at kaffen har kommet på skjermen for å bli.

Min første kaffekopp

By Min første kaffekopp

Polardrikk møter Renate Karin (30) i butikken Lot333 en regnfull februarformiddag. Renate er student på kunsthøyskolen, og sper på kaffebudsjettet med deltidsarbeid i butikken.

image

Når på dagen tar du din første kopp kaffe?

– På vei til skolen. Det har etter hvert blitt slik at jeg annenhver dag går innom Kaffemisjonen og Bergen Kaffebrenneri (BKB). Litt for å variere, og litt for å fordele min støtte til sentrumskafeene.

Hvordan foretrekker du kaffen din?

– Jeg drikker den svart. Som regel blir det en «dagens», men hvis jeg skal unne meg litt ekstra blir det americano. Jeg hadde også en liten cortado-periode, men i utgangspunktet foretrekker jeg kaffen uten noe melk.

Hvordan begynte du å drikke kaffe?

– Jeg begynte da jeg gikk på videregående. Etter skolen pleide jeg å gå på Vågen Fetevare (der hvor Bergen Kaffebrenneri i dag holder til) og gjøre lekser. Og jeg var ikke alene. Det var her «alle» i musikkmiljøet i Bergen drakk kaffe på begynnelsen av 2000-tallet. Guttene i Røyksopp satt der. Det samme gjorde Erlend Øye og Erik Glambek Bøe fra Kings of Convenience, for å nevne noen.

– Den gangen likte jeg egentlig ikke kaffe, så for å gli inn bestilte jeg kaffe latte. Den smakte mest melk, forteller Renate og ler.

Hvem pleier du å drikke kaffe med?

– Jeg liker i utgangspunktet å bruke kaffe som et påskudd for å møte venner, men i en travel hverdag blir det oftest til at jeg drikker den alene. Det beste er å kombinere – å sette seg på en kafé for å jobbe, men fortelle venner hvor jeg er, slik at de kan stikke innom og si hei i løpet av dagen!

Hvem ville du helst delt en kaffekopp med, hvis du fikk velge fritt?

– Oi, det var vanskelig! Jeg må tenke litt på det.

En kunde kommer inn i butikken, og Renate forlater oss for å hjelpe. Etter en stund kommer hun tilbake, og da har hun svaret.

– Jeg tror det måtte blitt kongen. Eller dronningen. Kan jeg få velge begge?

Spørsmålet alle vil høre

By Kaffepauser

«Skal vi ta en kaffe, eller?»

De fleste av oss elsker dette spørsmålet, enten vi drikker kaffe eller ikke. For det «å ta en kaffe» betyr jo så mye, mye mer enn å helle innpå en kopp med krutt.

Kaffepausen4

Forslaget om en kaffe kan være den første nervøse gnisten i et forhold. Det kan være begynnelsen eller fortsettelsen på et langt og godt vennskap. Det kan være muligheten til en etterlengtet pause ved kaffemaskinen en hektisk arbeidsdag. Det kan være redningen når livet butter imot. Oftest slenges forslaget om en kaffe likevel bare ut når vi ikke har så mye annet å gjøre. En kaffe kan være det som skal til for endelig å komme seg en tur ut av leiligheten en regnfull søndag ettermiddag. Det kan være det som skal til for å glede seg til jobb en mandag morgen.

Forslaget om å ta en kaffe er genialt i sin enkelhet. Det er uforpliktende, men danner likevel grunnlag for gode relasjoner over hele landet – og hele verden – hver eneste dag. Uansett hvilken sammenheng forslaget om å ta en kaffe kommer i, betyr det noe. Det betyr at noen har lyst til å dele litt av tiden sin med deg. Derfor svarer vi oftest ja takk – uten å blunke.

Bilde lånt fra Pinterest