Skip to main content

Kaffe til en som trenger det

By 19. juli 2017mars 6th, 2020Kaffe i kulturen, Kaffehistorie
Dress og kaffe

En av grunnene til at vi i Polardrikk elsker kaffe, er at det å snakke om løst og fast over en kopp er små sosiale høydepunkt i hverdagen. En nydelig skikk fra Italia tar imidlertid den sosiale dimensjonen ved kaffen til et nytt nivå, og viser hvordan medmenneskelighet kommer til syne i det å by en fremmed på kaffe.

 

Sludringen ved kaffemaskinen på jobb, dampen fra kokekaffen på kjøkkenet til bestemor og mylderet på en kafé er som små store begivenheter for oss, og derfor setter vi alltid av tid til en formiddagskopp sammen med de vi er glade i, eller til å utforske nye, spennende kaféer når vi er på reise.

Morgensumming på italiensk kaffebar

Ved flere av kafébesøkene i andre byer og land har vi ramlet over nye kaffekulturelle impulser. Dette skjedde nå sist for et par uker siden, under en langhelg i Venezia. Idet vi nøt morgensummingen, cappuccinodampen og duren fra kaffemaskinen blant ulastelig antrukne italienere med skreddersydde dressjakker, smale kjoler og spisse sko på en av de lokale kaffebarene, la vi merke til at flere av dem kjøpte kopper med kaffe de aldri fikk.

Med spørrende øyne så vi uforstående på hverandre da dette skjedde gang på gang, og kunden virket like glad da han etter å ha bestilt to kopper, endte opp med å betale dobbel pris på den ene kaffen han faktisk fikk. Nysgjerrigheten grep overhånd, og vi klarte ikke å la være å dukke ned i denne merkelige skikken.

Caffè sospeso

Den italienske kafékulturen er en inngrodd del av det italienske samfunnet og samholdet. Venezia var faktisk byen hvor Europas aller første kaffehus åpnet i 1647, og siden den gang har kaféene vært sentrale scener for harde diskusjoner, politiske debatter og møter mellom venner.

Vi startet en forsiktig utspørring av et par av de lokale italienerne ved kaffebaren i Venezia, og plutselig gikk det opp for oss at det vi var vitne til var et demokratiserende solidaritetsprosjekt.

Når Italienerne kjøper en kaffe til seg og en caffè sospeso – en ”ventende kaffe” – gir de som folk som ikke har så mye å rutte med mulighet til å ta del i fellesskapet og kafékulturen. De ventende koppene med kaffe deles ut til folk som kommer og spør etter dem i løpet av dagen, og gir dem en oppkvikker og en pust i bakken, på lik linje med andre som er bedre stilt økonomisk.

Spredd med finanskrisen

Skikken med caffè sospeso har spredd seg fra Napoli til resten av Italia, og under finanskrisen begynte kaféer også andre steder i Europa å tilby ventende kaffekopper. Vi ble litt rørte der vi stod, og innså at det å gi omtanke til andre gjennom å spandere på dem en kaffe mens man selv nyter en kopp, er akkurat vår type veldedighet.

 

Foto: Andrew Neel / Unsplash