Skip to main content
Tag

Kaffe

La dine bønner bli hørt

By Kaffehistorie

Vi i Polardrikk vet at gode kaffebønner er selve grunnlaget for en perfekt kaffekopp – uavhengig om du foretrekker kokmalt, espresso eller iskaffe. Og når man har de beste råvarene for hånden, er det viktig å være nøye med brenningen av kaffen. Det er nemlig først når bønnene blir ristet at den virkelige kaffearomaen vekkes til live. Men hvor kommer egentlig de små bønnene med den store smaken fra?

kaffebonner

Rastløse geiter

Det finnes flere teorier og historier om når man først oppdaget kaffebønnenes oppkvikkende potensiale. En legende forteller om gjeteren Kaldi som angivelig skal ha levd rundt år 800 i Etiopia. Han la merke til at geitene hans danset mellom kaffeplantene og hadde problemer med å sove når de fortærte de kirsebærrøde bærene. Kaldi prøvde noen bær selv og følte seg straks like lett på tå som flokken sin.

På samme tid i Afrika finnes det eksempler på at man pleide å blande kaffebønner med dyrefett for å lage en ball proppfull av energi – en slags tidlig powerbar som sikkert har vært nyttig på langtur. Rester og skall fra bærene ble også gjæret og brukt i vinproduksjon.

Bønner og bær

Det finnes fire hovedtyper av kaffeplanter: Arabica, Excelsa, Liberica og Robusta. Store kaffeproduserende land som Colombia, Etiopia, Costa Rica, Nicaragua og Kenya dyrker stort sett bare Arabica, mens Vietnam nesten utelukkende produserer Robusta.

Arabica står for størstedelen (70%) av kaffeproduksjonen i verden i dag, mens Robusta utgjør mesteparten av resten. Åpner du de røde steinfruktene på kaffeplanten vil du finne kaffebønnene, som regel to i hver frukt.

Bønnene, som egentlig er frøene til kaffeplanten, inneholder de stimulerende stoffene koffein, teobromin og teophyllin som bidrar til at kaffe virker oppkvikkende. Bønner fra kaffeplanter som vokser i høyere områder gir ofte kaffe av bedre kvalitet. Det er fordi lavere oksygeninnhold i luften fører til at planten bruker lengre tid på å modnes.

Sammensatte smaker

Smaken av Arabica bønner varierer mellom ulike varianter og vekstregioner. Samme variasjon dyrket i ulike deler av verden vil være ulik på smak, og kan minne om alt fra blåbær (Etiopisk Harrar) og sitrus (Sentral-Amerika) til jordaktig (India og Indonesia).

Til sammenlikning vil en Robusta ofte være beskere på smak og inneholder mye mer koffein enn Arabica. Premium Robustas er i hovedsak forbeholdt espressoblandinger, hvor de primært brukes til å gi bedre crema (skum) og for å gjøre espressoen skarpere på smak. I tillegg brukes Robusta av lavere kvalitet ofte i frysetørret kaffe og iskaffe.

Hvis dette ga deg lyst til å male noen kaffebønner, kan du tenke på disse finurlige faktaene mens kvernen går:

  • Beethoven var en entusiastisk kaffeelsker og pleide å starte dagen med en kopp brygget av nøyaktig 60 kaffebønner – han mente at dette var det nøyaktige antallet som var nødvendig for å lage en perfekt kopp kaffe.
  • Koffeinet fra kaffeplanten er giftig for snegler og andre skadedyr, men forskere tror at det også har en positiv effekt på langtidsminnet til pollinatorer som bier. Koffeinet hjelper biene til å huske blomstene på kaffeplanten lettere, slik at sjansen øker for at de kommer tilbake til planter av samme type.
  • Ved slutten av det 16. århundre var kaffe en populær drikk over store deler av den arabiske verden, Nord-Afrika og Tyrkia. De ernæringsmessige fordelene ved kaffe gjorde at den ble ansett for å være like viktig som brød og vann. Derfor innførte man en lov i Tyrkia som fastslo at det var grunnlag for skilsmisse hvis en mann nektet konen sin kaffe.

Kaffe før og nå

By Kaffehistorie

Finurlige fakta om vår kjæreste folkedrikk – bli kjent med kaffehistorien vår!

Vi i Polardrikk er naturlig nok over gjennomsnittet opptatt av kaffe. Vi smaker, tester, drikker og anbefaler kaffe hele dagen. Vi er også opptatt av bakgrunnen for hvorfor Norge er en nasjon av kaffedrikkere. Hvorfor drikker hele 9 av 10 nordmenn kaffe, og hvorfor nyter omtrent hver av oss 1200 kopper kaffe hvert år?
Kaffe er den mest konsumerte drikken i hele verden. Norsk kaffeinformasjon forteller at kaffedrikkerne drikker i gjennomsnitt 3,7 kopper i hverdagen og 3,2 kopper på helgedager. Dette gjør oss til verdens mest kaffedrikkende folk, i konkurranse med våre finske naboer.

2kaffe_1

Kaffehistorien

Kaffehistorien vår begynner likevel langt sør for de nordiske landene. Vi tror at kaffe først ble brukt i Etiopia, før kaffetreet ble innført i Arabia på 1300-tallet. I dag er det Brasil som er den aller største kaffeprodusenten.

Kaffehusene dukket opp i afrikanske og arabiske land for minst 700 år siden. I Europa ble kaffehusene populære møtesteder fra 1600-tallet og etter hvert viktige møtesteder for kunstnere, intellektuelle og politikere. Når kaffen slo gjennom i Europa antok man også at det mørke brygget ville redusere alkoholforbruket.

Da kaffen kom til Norge

Kaffen kom til Norge i 1675 og ble for alvor en folkedrikk fra midten av 1800-tallet. Eventyrforfatteren P. Chr. Asbjørnsen samlet ikke bare folkeminner på denne tiden, han var også ivrig opptatt av folk sine mat- og drikkevaner. I kokeboken «Fornuftigt Madstel. En tidsmæssig Koge- og Husholdningsbog» fra 1864 regner han kaffen som en viktig del av et sunt kosthold i Norge.

1kaffe_22

Kokekaffens renessanse

Dette var lenge før både presskanner, aeropress og kaffemaskiner som gjorde sitt inntog. Man kokte selvsagt kaffen. Nettopp kokekaffen er i ferd med å få sin renessanse, og er ikke lenger forbeholdt teltturer i skog og mark. Michelin-restauranten Maaemo i Oslo serverer faktisk kokekaffe, kokt på primus. Kokekaffen har en fyldig smak – bruk gjerne kaffe fra Brasil eller Colombia.

Kaffebarkulturen introduserte mange nordmenn for de espressobaserte kaffedrikkene. Nå er italienske betegnelser som cappuchino, macchiato og caffè latte blitt en del av dagligspråket vårt. Norske baristaer er også i verdensklasse. Samtidig som vi har fått smaken på kaffe med melk og internasjonal schwung velger stadig flere det enkle og gode alternativet: traktekaffen. Vi nordmenn elsker den sorte traktekaffen vår og det er gjerne denne varianten vi drikker våre 3,7 daglige kopper av.

Ble du kaffetørst nå? Bra! Ta med deg tre finurlige kaffefakta på vei til kaffemaskinen:
Visste du at…

  • kaffe ble brukt som antipotensmiddel blant prester og munker i den katolske kirke på 1700-tallet?
  • at svenskene har et eget ord for det å drikke kaffe og spise bakst sammen med andre, nemlig å «fika»?
  • verdens dyreste kaffe, Kopi luvak, kommer fra avføringen til et mår-lignende dyr som lever i Indonesia? De spiser kaffebær som, etter at fordøyingsprosessen har gått sin gang, igjen plukkes, vaskes og ristes som vanlig kaffe…

    Meld meg på nyhetsbrev


    Vi deler aldri dine data med andre. Se våre personvernregler


    Skjema er beskyttet av reCAPTCHA fra Google: Personvernregler og Vilkår