«Skal vi ta en kaffe, eller?»
De fleste av oss elsker dette spørsmålet, enten vi drikker kaffe eller ikke. For det «å ta en kaffe» betyr jo så mye, mye mer enn å helle innpå en kopp med krutt.
Forslaget om en kaffe kan være den første nervøse gnisten i et forhold. Det kan være begynnelsen eller fortsettelsen på et langt og godt vennskap. Det kan være muligheten til en etterlengtet pause ved kaffemaskinen en hektisk arbeidsdag. Det kan være redningen når livet butter imot. Oftest slenges forslaget om en kaffe likevel bare ut når vi ikke har så mye annet å gjøre. En kaffe kan være det som skal til for endelig å komme seg en tur ut av leiligheten en regnfull søndag ettermiddag. Det kan være det som skal til for å glede seg til jobb en mandag morgen.
Forslaget om å ta en kaffe er genialt i sin enkelhet. Det er uforpliktende, men danner likevel grunnlag for gode relasjoner over hele landet – og hele verden – hver eneste dag. Uansett hvilken sammenheng forslaget om å ta en kaffe kommer i, betyr det noe. Det betyr at noen har lyst til å dele litt av tiden sin med deg. Derfor svarer vi oftest ja takk – uten å blunke.
