Category

Fakta om kaffe

Kaffe, skjønnhet og velvære

By | Fakta om kaffe, Fra oss til dere

Det er få ting som smaker bedre på morgenkvisten enn en kopp ferskbrygget kaffe. Men visste du at kaffegruten som er til overs når koppen er klar også kan gi deg et vakrere ytre? Det kan den! Noe så enkelt og hverdagslig som kaffegrut kan faktisk inngå som hovedingrediensen i en billig og effektiv form for hjemmespa.

POB349MVSEDet er flere grunner til å ta kaffegrut i bruk når kroppen skal friskes opp før sommeren. Kaffe er et naturlig produkt og rikt på antioksidanter og andre virksomme stoffer som brukes i en rekke dyre hudpleieprodukter. Antioksidantene er blant annet viktige for å bekjempe aldringstegn, forurensning og frie radikaler.

De fleste av oss tenker aldri over hvor dyrebar gruten som vanligvis havner i søpla er. Hvorfor ikke prøve en ansiktsmaske, kroppsskrubb eller hårmaske av kaffe?

Ansiktsmaske

Bland 1 dl kaffegrut med en spiseskje honning. For å en mer kremete konsistens som er enkel å påføre, blander du gruten og honningen i en skål og setter skålen i en vask med varmt vann. Pass på at blandingen ikke blir helt flytende – da vil den nemlig renne av ansiktet.Dekk ansiktet med blandingen og la den sitte i 10-15 minutter før du skyller av. Resultatet er en glatt og frisk hud, med ny glød.

Kroppsskrubb

Kaffegrut er enkel måte å få blodsirkulasjonen i gang etter en lang vinter. Mens mange kroppsskrubber har en tendens til å skade huden, inneholder kaffegrut naturlig olje, som gjør at den både smører og skrubber kroppen samtidig. For en skrubb med bedre lukt, kan du gjerne blande kaffegruten med mandel- eller kokosolje.

Hårmaske

En håndfull kaffegrut masseres godt inn i vått hår, før sjampo. De grove kornene er bra for hodebunnen og skal fjerne rester av hårprodukter og etterlate håret silkemykt. Her er det kaffens antioksidanter som gjør jobben. OBS! Denne hårmasken anbefales ikke til naturlig blondt eller bleket hår, ettersom kaffegruten kan farge av på håret.

Kaffe i kjøleskapet?

By | Fakta om kaffe

Visste du at kaffe er ferskvare? Det stemmer. Har du først åpnet en pose kaffe, bevares smaken bedre i en pose i kjøleskapet enn i en boks på kjøkkenbenken. Prøv selv, så vil du snart oppdage at det er en sammenheng mellom kaffe, holdbarhet og smak.

14_unsplash

Hvis det finnes noen oppskrift på en god start på dagen, står en kopp fersk kaffe ofte øverst på listen. Men hvordan vet man egentlig at kaffen er fersk?

Det letteste er å sjekke datostemplingen på posen, og eventuelt når og hvordan kaffen er brent. Jo ferskere dato, jo ferskere er kaffen.

Oppbevaring av kaffen har også noe å si. Aller helst skal kaffen oppbevares svalt og mørkt, i ventilerte poser som ikke slipper inn luft. Når posen først er åpen, kan man sette den i kjøleskapet. Dette gjelder uavhengig av om bønnene er ferdig kvernet eller ikke.

Kaffebønner holder generelt bedre på smaken enn ferdigkvernet kaffe. Det beste er å kverne kaffen selv – aller helst rett før brygging. Når kaffen først er kvernet, taper nemlig aromastoffene seg merkbart allerede de første minuttene.

Brygging og servering har selvsagt også noe å si for smaken. Kaffen serveres best når den er mellom 80 og 85 grader, og bør ikke stå lengre enn 30 minutter. Gjør den det, kan den ikke lengre kalles fersk.

Hvis du synes dette hørtes ut som mye arbeid, kan vi selvsagt avslutte med å slå et slag for kaffemaskinene våre. Med en kaffemaskin fra Polardrikk behøver du bare trykke på en knapp for en kopp rykende fersk kaffe!

Kaffe kurerer mer enn gruff

By | Fakta om kaffe, Kaffe på jobben

For de fleste av oss gir kaffepausen et etterlengtet avbrekk i arbeidsdagen, men visste du at både småprat ved kaffemaskinen og kaffen i seg selv kan være viktig for helsa?

KaffeHjerte

Forskere fra Tel Aviv University i Israel fulgte en gruppe arbeidstakere i 20 år, og resultatene viste at de som hadde mye og positiv kontakt med sine kolleger hadde betydelig større sjanse for et langt og lykkelig liv. Et godt arbeidsmiljø og trivsel på jobben er med andre ord livsviktig!

Forskning har også vist at det å drikke to-tre kopper kaffe om dagen kan være helsebringende. Kaffe er en god kilde til antioksidanter – og som de kaffeelskende nordmenn vi er, viser forskning at rundt halvparten av antioksidantene i kostholdet vårt kommer fra kaffe.

Antioksidanter reduserer risikoen for en lang rekke sykdommer og hjelper blant annet kroppen å stoppe betennelsesprosesser, som kan være årsak til utvikling av hjerte- og karsykdommer, kreft og diabetes type II. Kaffe reduserer dessuten stress, og skjerper konsentrasjonen og evnen til ytelse gjennom en lang arbeidsdag.

Fikk du lyst på en kopp? Da kan du med god samvittighet ta deg en pause og slå av en prat ved kaffemaskinen. Kaffepausen forlenger tross alt livet!

Kilder: forskning.no, kaffe.no

Fra kaffehus til kaffemaskin – kafékulturens historie

By | Fakta om kaffe, Kaffe i kulturen, Kaffehistorie

Å gå på kafe er for flere av oss blitt et fast innslag i tilværelsen. I en travel hverdag er vi blitt flinke til å unne oss en kopp rykende fersk kaffe og en kakebit. Vi skal imidlertid ikke mange generasjoner tilbake før kaféturer var en sjelden luksus. Endringen inntraff med kaffebarenes inntog på slutten av 90-tallet. Men kafékultur er på ingen måte noe nytt fenomen.

kaffehus-venedig

Kaffehusenes historie

Det er ulike teorier om når de første kaffehusene dukket opp. Enkelte mener det fantes kaffehus på den arabiske halvøy allerede for 700 år siden, mens andre hevder kaffehusene i henholdsvis Mekka og Konstantinopel omkring 1550 var de første. Uansett forklares oppblomstringen av en kaffekultur i akkurat denne delen av verden med utbredelsen av islam, hvor inntak av vin og annen type alkohol ble forbudt. De tidligste kaffehusene fungerte som samlingssted, hvor man blant annet diskuterte, spilte sjakk og hørte på musikk.

Som vi vet, bredte kaffen seg snart til Europa. Selve ordet kaffe er først dokumentert på italiensk (caffe). Det var også i Italia, nærmere bestemt i Venezia, at Europas første kaffehus åpnet i 1647. Det tok imidlertid noe tid før kaffen vant europeernes hjerte; til å begynne med ble den ansett som djevelens drikk, og foreslått forbudt. Saken endte i Vatikanet, hvor paven etter selv å ha fått sansen for kaffe bestemte seg for å døpe, og slik godkjenne «denne Satans drikk». Resten er historie – i 1715 var det mer enn 3000 kaffehus bare i London!

Da kaffekulturen kom til Norge

Vi gjør regning med at kaffen kom til Norden på slutten av 1600-tallet. Fra Ludvig Holbergs forfatterskap vet vi at borgerskapet i Danmark-Norge hadde tatt til seg kaffen utover på 1700-tallet; Holberg forteller selv at han drakk omkring fem kopper daglig. I komediene beskriver Holberg kaffehusene som noe nytt og moderne, men hvorvidt det faktisk fantes kaffehus i København så tidlig som på midten av 1700-tallet er usikkert.

Kaffe var lenge en kostbar drikk. Blant folk flest vant kaffen dermed ikke fotfeste før tilgangen økte, og prisene falt på 1800-tallet. Da åpnet også dørene til de første kafeene i Christiania. I dagens Norge er det ingen kafé som tør smykke seg med tittelen «den første» eller «den eldste», men da Grand Café høsten 2015 stengte dørene etter 141 års drift, var det nok som en av de mest tradisjonsrike.

Skjermbilde 2016-02-26 kl. 16.27.01

Kaféliv i dag

Kaffehusenes vei fra et tilholdssted for kunstnere og intellektuelle til dagens funksjon som oase for slitne småbarnsfamilier og travle forretningsfolk, går ikke i noen rett linje.

Frem mot andre verdenskrig var antallet kaféer i Norge beskjedent. Ikke overraskende ble også tilgangen på kaffe svært begrenset under, og like etter krigen. Dette kan være noe av forklaringen på at ordet «kafé» i etterkrigstiden lenge ble brukt som betegnelse for restauranter med enkel og rimelig servering.

Fra 80-tallet og utover på 90-tallet blomstret kafé-kulturen i dens mer opprinnelige og kontinentale form opp igjen i de større byene i Norge. Snart dukket kafeer og kaffebarer opp over hele landet ­– ikke bare i de største byene og tettstedene, men også på bygda. I dag kan vi dermed snakke om en i aller høyeste grad aktiv kaffe- og kafékultur i Norge. Det er ikke for ingenting vi opplever stor etterspørsel etter gode kaffemaskiner på jobben!

Fikk du lyst til å gå på kafé? Her er fire finurlige fakta å ta med på veien

  • Ordet kaffe kommer trolig fra den etiopiske regionen Kaffa, hvor kaffe først ble dyrket.
  • Ordet kaffe skriver seg også tilbake til det tyrkiske ordet kahve, som igjen er en avledning fra det arabiske ordet gahwah (som betyr kaffe). Det siste skal visstnok også bety vin. En gang i tiden var jo kaffe muslimenes erstatning for vin!
  • Kaffen er i dag den eneste drikken med pavens godkjennelse.
  • I dag blir kaffe kalt «buno» i Etiopia.
Lurer du på noe?

Kontakt oss for en uforpliktende prat

Ring oss på 55 25 99 25

Eller send oss en melding: